Arkiv forjuni, 2009

Om å ikke ta den første…

Det har vært mange tunge dager uten data! Uff og huff :)

Så beklager at jeg ikke har fått skrevet.

Dagene går nå, akkurat som før. Sommeren er på vei inn og snart ferie tid. Noe som skal bli deilig.

Ungene er hos faren sin denne uken, utrolig trist i grunn. Liker å ha de rundt meg. Det er de som skaper liv her på gården.

Ellers står jeg ovenfor en aldri så liten utfordring om dagen.

I NA sammenheng betyr det å være rusfri, ett totalavhold, fra ALLE rusmidler. Og etter flere år som rusfri og ikke alt for mange møter i det siste, ja så kommer hverdagen mot meg i hu og hast. Jeg har skapt meg ett liv, som på de fleste måter er akkurat som ditt. Jeg har unger, hus, jobb og venner som ikke har den bakgrunnen som jeg har. Noe som betyr at de kan ta seg en øl eller ett glass vin når de måtte føle for. Så i og med at sommeren er her, blir jeg til stadighet bedt på sommerfester, grillfester, lønningspils osv. Til nå har jeg greid å takke nei. Ikke det at jeg ikke kan være med ut og ta en cola. Men det å føle at jeg er som alle andre, innebærer for meg sitte sammen med de og faktisk ta denne ølen. Jeg har absolutt ikke særlig lyst på. Jeg liker å føle meg klar og edru, og ikke minst våkne morgen etter og være i fin form. Men det er dette med å føle meg som alle andre, inkludert og ikke alltid få disse spørsmålene om hvorfor jeg ikke drikker, og “Joa, ta en øl a! Jeg spanderer!”

Det er ikke slik at jeg annonserer høyt og tydelig : NEI JEG ER RUSAVHENGIG! :)

Det blir som regel unnskyldninger om at jeg er sjafør, eller at jeg må tidlig hjem osv osv.

Så utfordringen min ligger i at jeg gjennom felleskapet blir rådet til å ikke drikke, da tar man ingen uoverveide avgjørelser og tar man ikke den første, så tar man heller ikke den andre. Likevel er det dette andre felleskapet som frister også…

Jeg får tenke og vurdere…

Uten deg-da er det bare meg!

H66EAGCATGOK6XCAH1AJVKCAK63XFECATYJ1ZZCA5OZXCQCAZUK8N0CAZ230GNCAH8LT8CCA3RR0P3CAV5T43VCALK9KECCAVBB86GCACY34IXCATNYP94CAAIM6RVCANSUE9NCA8PHGYZ

Jeg savner deg! Noen ganger føles det som om hele verden er tom uten deg. Uten deg er livet tøft, som om man seiler i motvind.

Jeg savner å lene meg tilbake i armkroken din, jeg savner tryggheten ved å vite at du var ved min side.

Jeg savner de morsomme kommentarene vi kunne gi hverandre med en smule spydighet, men som det lå så mye varme i. Fordi vi kjente hverandre, og fordi vi kunne spøke rundt våre feil og mangler.

Jeg savner følelsen av at du elsket meg. At jeg ikke er her alene og bare jeg elsker deg.

Jeg savner drømmen vi hadde, vi to som ett.

Jeg hater å se deg dele de med en annen. Jeg hater at du tar drømmene våre videre i nye forhold.

Jeg kunne ønske vi kunne fortsette å drømme, fortsette å planlegge og oppfylle de sammen.

Jeg kunne ønske at du kunne se, at jeg ikke mente det.

Jeg håper at du slipper den bitterheten du har til meg.

Jeg greide ikke stoppe. Selv om jeg så gjerne ville.

Jeg håper du en gang ser at jeg ikke er ond, jeg var bare uvitende. Jeg skjønte ikke bedre den gangen.

Hadde jeg visst den gang hva jeg vet nå…..

Jeg drømmer, jeg ønsker, jeg håper og jeg ber..

Jeg vet at jeg kan ikke dvele ved dette mer….

Hva med ungene?

Etter en større diskusjon med eksen min, ser jeg nødvendigheten av å spare barna for våre krangler og uenigheter. Etter som det er han som har hatt barna boende hos seg hele veien, ser det ut som det er jeg som må bakke ut. Jeg tror jeg har prøvd alle måter for å få til ett samarbeid. Jeg greier ikke mere. Og det å se at ungene plages av alt dette gjør meg så inderlig vondt. Men hvordan skal jeg forklare for barna at de ikke skal være her annen hver uke? At fra nå av skal de bare bo hos pappa? Jeg er så forbanna på den mannen at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av det sinne engang! Er det mulig å være så innsnnevra og egoistisk? Jeg trodde at ungene var det viktigste i hans liv, men tydeligvis ikke… For han er det viktigere å få presset gjennom sine meninger og handlinger, enn å ta seg litt ekstra tid å diskutere seg frem til en avtale. Hvordan kan jeg sette en stopper for det? Jeg må ta det til en advokat, men imellomtiden må jeg beskytte barna. Fortsetter vi dette, så ødelegger vi barna.