Hva med ungene?

Etter en større diskusjon med eksen min, ser jeg nødvendigheten av å spare barna for våre krangler og uenigheter. Etter som det er han som har hatt barna boende hos seg hele veien, ser det ut som det er jeg som må bakke ut. Jeg tror jeg har prøvd alle måter for å få til ett samarbeid. Jeg greier ikke mere. Og det å se at ungene plages av alt dette gjør meg så inderlig vondt. Men hvordan skal jeg forklare for barna at de ikke skal være her annen hver uke? At fra nå av skal de bare bo hos pappa? Jeg er så forbanna på den mannen at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av det sinne engang! Er det mulig å være så innsnnevra og egoistisk? Jeg trodde at ungene var det viktigste i hans liv, men tydeligvis ikke… For han er det viktigere å få presset gjennom sine meninger og handlinger, enn å ta seg litt ekstra tid å diskutere seg frem til en avtale. Hvordan kan jeg sette en stopper for det? Jeg må ta det til en advokat, men imellomtiden må jeg beskytte barna. Fortsetter vi dette, så ødelegger vi barna.